Det betyr at endringa av reguleringsplanen har vore på høyring til naboar og utvalde myndigheiter før han vart vedteken i plan- og samfunnsutvalet. Du kan klaga på vedtaket innan 15.02.2024 eller krevje erstatning

Planendringa medfører at gjennomføringa av reguleringsplanen kan skje med større handlingsrom for utforming av bygningar og at mindre del av planområdet kan byggast ut om gangen. Det er berre vedteke endringar i føresegner.


Om innhaldet i reguleringsplanen  
Reguleringsplan for Lomelde bustadfelt legg til rette for bygging av veg, bustader, gardsplass, leikeplass, uteopphaldsareal, friområde og andre bygningar og anlegg langs fjorden. 

Illustrasjon 1: Plankart for Lomelde bustadfelt. 

Vedtak i plan- og forvaltningsutvalet 08.11.2023

Vedtaket er langt. For å få oversikt over kva som faktisk er endra kan ein sjå dette dokumentet som viser opprinnelege føresegner, konsulent sitt framlegg til endra føresegner og kommunen sitt framlegg til endra føresegner som var vedteke. 

«Vedtak:

Utval for plan- og samfunn vedtek med heimel i Plan og bygningslova §12-14

  1. Føresegn 12-5.1 Bebyggelse og anlegg, pkt. a Plankrav vert endra til: 
    Før det kan gjevast igangsetjingsløyve for nye bustad(ar) skal det leggjast fram ein samla tomteplan for det aktuelle feltet. Planen skal syna m.a. alle tomter, eksisterande og byggesøkte bygningar, garasje/biloppstilling, eksisterande terreng og terrengendring som følgje av det aktuelle tiltaket. Høgde på topp grunnmur skal førast på planen. Grensa mellom byggjeområde (B) og fellestun/gardsplass (FT) kan justerast noko i samband med utarbeiding av søknad/situasjonsplan. Tomteplan skal også vise korleis feltet og kommande tomter kan realiserast i tråd med utnyttingsgrad i føresegn d.

2. Føresegn 12-5.1 Bebyggelse og anlegg, pkt. d Tillate bebygd areal vert endra til: 
   Bebygd areal (BYA) skal vera maksimalt 2600 m2 for alle byggjeområda B1 – B5 til saman – fordelt slik på tungrupper:
   B1 – 380 m2
   B2 – 1035 m2
   B3 og B4 til saman – 1185 m2
Etter samla plan og vurdering, kan samla BYA (2600 m2) likevel fordelast annleis mellom tungruppene. Utnyttingsgrad (BYA) for overflateparkering er medrekna i BYA for B2, B3 og B4 . For felt B1 er det lagt til grunn at overflateparkering vert løyst innanfor felt FT1.

3. Føresegn 12-5.1 Bebyggelse og anlegg, FT gardsplass vert endra til: 
   Desse områda skal nyttast som felles tunområde for tilgrensande byggjeområde: 
   FT1 er felles for bustadene i B1 (men jf.nedanfor om felles garasjeanlegg)
   FT2 er felles for bustadene i B3, B4 og ev. del av B2.
Områda kan nyttast til felles tiltak for dei tilhøyrande bustadene - som mindre uthus/buer, biloppstillingsplassar/garasjar, uteopphaldsareal m.m. I nedre del av FT1 kan det plasserast felles garasjeanlegg/biloppstillingsplassar med byggjegrense min. 15 meter frå senterlina i Rv.55. Maks BYA for garasjeanlegg/biloppstillingsplassar innanfor FT1 er 290 m2. Garasjeanlegg/biloppstillingsplassane kan eigast/nyttast i tilknyting til alle dei fire byggjeområda B1 – B4. 
FT1 og 2 skal vera køyrbare for trafikk til tilgrensande bustader. I alle områda skal det vera høve til å snu for personbil – utan at det krevst rygging ut i offentleg veg. I område FT2 skal denne snuplassen liggja i vestlegaste enden (utvida areal). BYA for tiltaka i FT1 og 2 kjem i tillegg til maks.BYA for byggjeområda.

3. Føresegn 12-5.1 Bebyggelse og anlegg, pkt. e Takform, møneretning og bygningshøgd vert endra til: 
For kvar einskild tungruppe skal det vere eit heilskapleg og samanhengande uttrykk i utforming av bygningar og fargeval. Det er tillatt med pulttak, saltak eller flatt tak. Ved val av bygningsform skal ein ivareta at bygningen tek omsyn til sol og utsyn for naboeigedommar. Fargebruken innanfor det aktuelle feltet skal vere samstemt. Til kvar einskild byggjesøknad skal det følgje ei skriftleg vurdering / grunngjeving for bustaden sin utforming og fargebruk, med særskild omsyn til tungruppa som heilskap og tilgrensande leike- og uteopphaldsareal. 

Retningslinje: for samstemt fargebruk legg ein til grunn ein variasjon i fargebruk der dei ulike fargane vert opplevd å fungere både med form og stil på huset, men også i miljøet som huset er ein del av. Frittliggjande garasjar skal ha gesimshøgd maks. 3 m (4,5 m ved løysing med kjellar). Bustadhus skal ha gesimshøgd maks 5,5 m.

4. Føresegn 12-5.1 Bebyggelse og anlegg, pkt. G) Biloppstilling vert endra til: 
Det kan etablerast inntil 2 biloppstillingsplassar pr. husvære (inkl. plassar i garasje/carport) For ev. hyblel/bihusvære med to rom eller mindre, kan det etablerast inntil 1 biloppstillingsplass. Biloppstilling/garasje kan leggjast til rette i bustadområde eller i felles tunområde/gardsplass(FT) i samsvar med reglane under desse føremåla.

Grunngjeving for vedtaket:
Planendringa medfører at gjennomføringa av reguleringsplanen kan skje med større handlingsrom for utforming av bygningar og at mindre del av planområdet kan byggast ut om gangen. Endringa med plan og forvaltning si tilråding kan handsamast etter enklare prosess då endringane ikkje går ut over gjennomføring, hovudramme eller natur- og friluftslivsområder. Avgrensing av areal til parkering vurderast som avbøtande når utnyttingsgraden vert auka noko i areal til bustad og gårdsplass. I tråd med føringar i gjeldande arealplan og gjeldande reglar for berekning av utnytting vert parkering rekna med i grad av utnytting. Me støttar hovudgrepa i planendringa med plan og forvaltning sine presiseringar i vedtaket.»

Innsyn i dokumenta til reguleringsplanen  
Vedtaket av planen medførte endringar i føresegnene. Les oppdaterte føresegner i tråd med vedtaket.

Alle dokument finn du i den politiske saka (PS 4/2023), vel vedlegg og vidare til dokumentet du vil sjå. I hovuddokument (saksutgreiinga) kan du lesa kommunen si vurdering av saka. I saksprotokollen finn du sjølve vedtaket. 
Det er berre føresegner og plankart som vert juridisk bindande i ein reguleringsplan, og dette er difor dei viktigaste dokumenta. Illustrasjon er berre eit eksempel på korleis ein kan utvikla området.  

Plankart med føresegner og planomtale kan skrivast ut eller sjåast på kommunehuset i Sogndal, Gravensteinsgata 17. (Opningstid 10:00-14:00). Dersom du ønskjer kopi eller utskrifter, ta kontakt med tenestetorget på tlf. 57 62 96 00. 

Eventuell klage
Fristen for å klaga på vedtaket er etter forvaltingslova § 29 3 veker og er sett til 15.02.2024. 

Klagen skal vera grunngjeven og klagar må spesifisera kva det vert klaga over og kva endringar klagar ynskjer. Dersom du klagar så seint at det kan vera uklårt om klagefristen er gått ut, ber me om at du gjev opp når vedtaket kom fram. Sakshandsamar kan gje rettleiing om framgangsmåten ved klage. 

Det er mogleg å be om at iverksetjing av vedtaket vert utsett til klagefristen er ute eller klagen er avgjord, jf. forvaltingslova § 42.  

Etter at klagefristen er ute, vil me orientera forslagsstillaren om eventuelle innkomne klager på vedtaket.  

Erstatning/innløysing 
Krav om erstatning etter plan- og bygningslova § 15-2 og krav om innløysing etter den same lova § 15-3 må setjast fram seinast tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort.